Kelner, kelner! Det er mugg i landet mitt!

«For å sikre bedre styring i helsesektoren vil Høyre legge ned de regionale helseforetakene og gi større frihet og ansvar til de lokale helseforetakene innenfor rammene av en nasjonal helsepolitikk.» –Med vennlig hilsen partiprogrammet til Høyre 2009-2013. 

La oss alle sammen nynne på Alanis Morissettes — Isn't it ironic i noen sekunder. 

Regjeringen anno 2015

Og nå var vi altså her. 2015 står det på kalenderen. Regjeringen har ikke bare blitt blå. Den har blitt blå-blå(!). Og tydeligvis glemt tidligere ønsker.

Michael Tezhber, eller hva han heter, mente at den endelig avgjørelsen lå hos helse- og omsorgsminister Bent Høie. Det er han som er sjefen. Slik ble det. Brikkene falt på plass. En blå ordfører fikk sine lovnader innfridd, etter et relativt nært møte i november på Tjuvholmen. Det skulle bare mangle! Utredningen kostet ikke all verden. Heldigvis er det bare penger. 

Og det skulle ikke forundre om Ålesunds ordfører, Bjørn Tømmerdal, satt på andre siden, relativt nærme han også, og snakket om hvor stolen til den nye politimesteren burde være. Og at stolen burde ha fargen blå-blå. 

Vi hører det for oss: 
«Kan ikke ta hensyn til skjevfordeling av offentlige arbeidsplasser. Det er ikke min jobb.» – Justisminister Anders Anundsen. 

Pytt, pytt. Det er bare politikk, si!

Dagfinn Ripnes sa det dessverre så treffende i desember:
– «Dette handler ikke om partipolitikk, men en kamp om liv og død.»

Hvorpå Høie svarte at han skjønte at det var et sterkt engasjement, og at det var en viktig avgjørelse. Og at det var grunnen til at han valgte å ikke skyve helseforetaket foran seg. 

Den viktige tomteavgjørelsen kan koste flere enn lille vakre Sebastian livet, Bent Høie. Men heller ikke denne bekymringsmeldingen blir tatt til etterretning. For nå handler det plutselig bare om penger. Og om å gjøre partifeller fornøyde, da. Vi må heller ikke glemme fagmiljøet. Men hva hjelper det med et fagmiljø om pasienten dør på veien?

Ansvarsfraskrivelser, fallskjermer og michelin-stjerner.

Etter dødsfallet skyver helse- og omsorgsministeren det lokale helseforetaket foran seg. Med en styreleder i Kinserdal som har gjort alt i sin makt for å gjøre sin eier fornøyd. Det har han gjort tydelig, uttrykkelig, eller eksplisitt om du vil. Takk for sist, Herr Statsraad.

Og med fallskjermen allerede ferdigprutet, så er det vel ikke lenge før Kinserdal flyttes til et annet foretak utenfor Tidens Kravs dekningsområde. Og det var det siste vi hørte fra han. Yes, minister!

Er det Bent Høie som har ansvaret for helse-Norge? La oss spørre Michael Texhnierr. Synes å huske at han hadde sterke meninger om hvem som var ansvarlig innen helse i Norge. Skulle jeg tippe så er han ikke så sikker nå lengre. Ingen Michelin-stjerne til kelneren vår i år.

Og nå på tampen av dette snåle innlegget spør du deg sikkert: Hvor er Erna Solberg oppi alt dette?

Ja, det er 4,5 millionersspørsmålet!

Akkurat nå fremstår hun som den minst taletrengte bergenseren Norge har sett eller hørt. Lite troverdig, bare det. Det siste vi hørte fra henne var at hun hadde dysleksi. Og det i verdens rikeste land! Stopp pressen!! Til opplysning så har halve Facebook dysleksi. Men der stopper likhetene mellom Facebook-brukerne og statsministeren.

Og når statsministeren endelig/snart/forhåpentligvis åpner kjeften, kommer det noen selvfølgeligheter om at dette er en tragisk situasjon, at hun tenker på familien.

Men du Erna, det er politikken regjeringen din fører som er tragisk. Det sørgelige er at det lille livet kunne vært spart. Bare spør din helse- og omsorgsminister. Han har skapet fullt av bekymringsbrev. 

Og flere brev kommer. Fra brødre og kusiner. Fra nybakte foreldre og stolte besteforeldre. Fra utrygge mødre og oppofrende barneleger.

For om hundre år, er ikke Sebastian glemt.

Helsing,
Egil.

PS! Jeg skriver navnet til Michael Teghners feil bare for å irritere.